Krav til forbehandling før overflatebehandling av flotasjonstanker

United Pipelines Services AS utvikler spesialløsninger for innvendig belegging av rørsystemer og laminering av tanker. Selskapets systemer og metoder er spesielt egnet på steder med dårlig tilgjengelighet i et krevende arbeidsmiljø. United Pipelines Services, også kjent som UniPiSe, samarbeider nå med Teknos.

Denne kundehistorien ble opprinnelig publisert i Rust og Råte, et tidsskrift om overflatebehandling.

Alle som har vært i bransjen noen år, vet hvor vanskelig det er å bekjempe korrosjon i tanker effektivt. Innenfor shipping har skipsredere alltid stått over utfordringer med tanke på krav til driftssikkerhet, fra lastetanker til kjemikalietanker og bulkbåter. I bransjen har vi store og små tanker til lagring av kjemikalier og aggressive produkter som nær sagt «spiser» malingen. Innenfor olje- og gassproduksjon til havs har vi alle slags lagrings- og trykktanker som er utsatt for ytre påkjenninger så vel som store volumer væske som slam, olje, korrosjonshemmere og kjølevann.

Ofte er det enklere å utføre forskriftsmessig overflatebehandling i konstruksjonsfasen og ved produksjon av de ulike tankene. Nytt sandblåst stål, rengjort for valsehud og fritt for fett, smuss og korrosjonsprodukter. Med god tilgjengelighet og varme, godt opplyste produksjonsanlegg er det bare å oppfylle kravene i Norsok-standarden, så blir alle fornøyde!

Men alt må vedlikeholdes, og ute i Nordsjøen vet de godt at teori og praksis kan være to forskjellige ting. Der ute er det helt andre arbeidsforhold, og tilgjengeligheten er ikke lenger like god. Det er høy luftfuktighet, lave temperaturer, maksimalt saltnivå, sikten ved sandblåsing er dårlig, støvet og avfallet etter sliping er en utfordring. Tidsfaktoren ved driftsstans og ønsket om optimal korrosjonsbeskyttelse er to konkurrerende hensyn.

Vi har sett på et prosjekt som Statoil har prioritert ved et av sine anlegg, der flotasjonstanker utsettes for store påkjenninger og det kan være nødvendig å utføre inspeksjoner og omfattende vedlikehold hyppigere enn på andre tanker. Dette er dyrt og krevende med tanke på drift av riggen, og Statoil ønsket å se om inspeksjons- og vedlikeholdsintervallene kunne gjøres lengre ved å iverksette nye tiltak.

Flotasjonstankene hadde fire kamre.

UniPiSe AS var selskapet som ble valgt, hvor Rolf Wingsternes, markeds-/FoU-sjef, og Carsten Færøy, teknisk sjef, har jobbet med epoksy- og laminatmaling i flere år. I dag er selskapet stort innenfor innvendig- og utvendig overflatebehandling av offshore-/onshorerør (rørledninger). Selskapet samarbeider nå med det finske selskapet Teknos Oy, som produserer overflatebehandlingsløsninger over hele verden. Samarbeidet begynte med at Rolf og Carsten delte sine erfaringer med Teknos Oy og utførte tester ved Teknos' laboratorier i Finland, som igjen førte til et samarbeid med Teknos Norge AS.

Vi snakket med Carsten Færøy og nyansatt inspektør Robert Edward Babiak (Frosio nivå 3) om hvordan oppgaven er definert:

Carsten: – Generelt sett var oppgaven vår å ikke finne opp hjulet på nytt. Det som var viktig for oss, var å se på hvordan belegget var slitt ned / krakelert, og hvilken kjemisk og fysisk påkjenning tanken ble utsatt for under drift.

Væskeinnholdet bestod for det meste av slam, olje og vann, utvaskings- og korrosjonshemmere, rengjøringsmilder og produksjonskjemikalier. Altså væsker som ikke var spesielt aggressive.

Neste trinn var å se på fysisk påkjenning, for eksempel trykk, temperatur, strømningshastighet og partikler fra rør og rørforbindelser. Men her også var vi innenfor parametere som ikke skremte noen!

Da gjensto det bare å se på hvordan vedlikeholdet hadde blitt utført tidligere, og fremgangsmåter under drift.

Og da ga svaret seg selv?

Carsten: – Det er her mange av problemene lå, ja! Tankene var trange og relativt små, og det var en mengde dyser og sveisede forbindelsesrør, som gjorde det vanskelig å komme til. De var plassert i områder som hadde cirka samme lufttemperatur som ellers på riggen, og dette gjorde at tankens duggpunkt endret seg under behandlingen. Det var vanskelig å rengjøre stålet i henhold til SA 2.5 på grunn av gjennomtrengninger og mange hulrom. Det var også utfordrende å holde saltinnholdet under 20 ml/m², men vi fikk til dette ved å bruke destillert vann ved spyling, særlig i bunnen av tanken.

Alle flotasjonstankene ble nedspylt med destillert vann.

Når det gjelder selve overflatebehandlingen, ønsket vi bedre mekanisk beskyttelse, og vi brukte epoksy som forbedrer væskestrømmen. I tillegg ville vi forsterke epoksyen med et spesiallagd laminat som gjorde malingen betraktelig hardere, men som samtidig ga tilstrekkelig fleksibilitet.

Og alle problemene ble løst?

Nå har vi kontaktet Robert Edward Babiak, som hadde oppsyn med operasjonen, og med sin sjarmerende polske aksent hadde han følgende å si:

Robert: – Ingenting er enkelt i denne bransjen. Og holdningene! Det kan være det verste! Det var ikke alltid enkelt fordi kravene jeg stilte til forebehandlingen, var høye og kanskje tøffe med tanke på omgivelsene. Ved tidligere inspeksjoner hadde vi funnet at saltinnholdet på overflaten var for høyt. Jeg ba om oppvarmet og destillert vann til nedspyling ettersom det kom inn vann på bunnen av tanken etter at malingen var ferdig. Kravet til korrekt tørketid mellom strøkene var dessuten svært viktig.

Heldigvis vil Statoil heller ha 10 m² behandlet riktig enn 1000 m² behandlet feil. Så vi fikk god støtte fra det holdet, selv om tidsfaktoren var viktig.

Vedlikeholdsleverandøren på dette feltet har folk med stor ekspertise, og de taklet oppgavene på samme energiske måte som vi. Alle detaljer ble nøye inspisert og målt. De tok seg av alt med hensyn til sandblåsing og rengjøring, og UniPiSe tok seg av alt fra grunning til ferdigstilling.

Vi påførte ett strøk med epoksygrunning og fem strøk med epoksy, med to laminatlag underveis. Den samlede tykkelsen var på tre millimeter. Det var krevende å rulle på laminatet inn i malingen på enkelte steder, men samlet sett ble det et bra resultat i hele tanken. Statoil vil nå følge opp ved å inspisere tanken, og det er flere tanker på selskapets 50 anlegg som har samme utfordringer.

Forsterkning var viktig under implementeringen.

Rolf Wingsternes får siste ordet: – Vi håper dette viser at nøye planlagt og implementert vedlikehold er helt avgjørende for gode resultater. Hvis vi slurver under implementeringen, blir det svært dyrt i lengden. Det fine med en operasjon som om fatter laminater, er at UniPiSe også renoverer dyser og implementeringer ved hjelp av den imponerende ULS High Temp-løsningen. Dette vil si: To operasjoner utført av ett og samme selskap, noe som sparer penger for kundene og gir kortere implementeringstid.